Den britiske rapporten

Denne teksten er oversatt fra en engelsk tekst skrevet av Glen Rangwala som underviser ved universitetet i Cambridge. Originalen finnes på internett

5. februar 2003

Som en forberedelse til Powells presentasjon halv fire i dag, tok jeg en kikk på den britiske regjeringens rapport utgitt sist torsdag, «Iraq - Its Infrastructure Of Concealment, Deception and Intimidation» (30. januar 2003). Dokumentet finnes på internett. (referansene til sidenummer under, forholder seg til den nedlastbare Word-filen.)

Dette dokumentet hevder å trekke på «en rekke kilder, inkludert etterretningsmateriale» (s.1, første setning)

Dette er nok litt villedende.

Mer presist er at hoveddelen av det 19 sider lange dokumentet (s.6-19) kopiert direkte (uten kreditering) fra en artikkel i forrige september-utgave av Middle East Review of International Affairs med tittelen «Iraq's Security and Intelligence Network: A Guide and Analysis.»

Forfatteren er Ibrahim al-Marashi, en høyeregrads student Monterey instituttet for internasjonale studier. Han har bekreftet overfor meg at han ikke ble spurt om tillatelse. Han kjente faktisk ikke til det britiske dokumentet før jeg nevnte det for ham.

Det er ganske slående at til og med Marashis skrivefeil og uvanlige grammatikk har fulgt med inn i dokumentet fra den britiske regjeringen. For eksempel inneholder det britiske dokumentet et feilplassert komma på s.13:

«Saddam appointed, Sabir 'Abd al-'Aziz al-Duri as head»..
Marashis tekst sier likelydende:
«Saddam appointed, Sabir 'Abd al-'Aziz al-Duri as head»..

De andre kildene som blir omfattende plagiarisert i dokumentet er to forfattere fra Jane's Intelligence Review:

• Ken Gause (en internasjonal sikkerhets-analytiker fra Alexandria i Virginia), «can the Iraqi Security Apparatus Save Saddam» (Kan det irakiske sikkerhets-apparatet redde Saddam), november 2002, s.8-13
• Sean Boyne, «Inside Iraq's Security Network», i 2 deler fra 1997.

Ingen av kildene er kreditert, noe som kan få leseren til å tro at informasjonen er et resultat av eget forskningsarbeid, i stedet for regelrette kopier av eksisterende kilder på internett.

Siden de tre tekstene er kopiert direkte forekommer et mangfold av ulike stavemåter (f.eks. er stavingen av Ba'th avhengig av hvilken forfatter som er kopiert.)

To typer endringer er gjort i det britiske dokumentet. De fleste tallene er økt eller rundet av oppover. For eksempel i seksjonen «Fedayeen Saddam» (s.15-16), som er kopiert direkte fra Boyne, nesten ord for ord. Den eneste virkelige forskjellen er at Boyne antar at mellom 18 000 og 40 000 er involvert i organisasjonen. (Gausa antar mellom 10 000og 40 000). I det britiske dokumentet står det i stedet «30 til 40 tusen». En liknende økning av tall forekommer i beskrivelsen av direktoratet for militær etterretning.

Den andre typen endring i den britiske teksten er at spesielle ord byttes ut for å la noen påstander høres viktigere ut. For eksempel er det meste av s.9 om fuksjonene til Mukhabarat kopiert direkte fra Marashis artikkel, bortsett fra når Marashi skriver om dens rolle i å:

«overvåke utenlandske ambassader i Irak»
som i den britiske teksten blir
«spionere på utenlandske ambassader i Irak».

På den samme siden, når Marashi skriver om Mukhabarat som:

«hjelper opposisjonsgrupper i fiendtlige land.»
- beskriver den britiske teksten at de:
«støtter terroristorganisasjoner i fiendtlige land.»

Videre eksempler fra seksjonen om «Fedayeen Saddam» inkluderer en referanse til hvordan, i Boynes originale tekst, personell «rekrutteres fra regioner som er lojale mot Saddam», og refererer til de orginale gruperingene som «omlag 10 000 til 15 000 'bøller og bondeslasker'».

I den britiske regjeringens tekst blir dette til en referanse til at personneller er: «gjenger presset fra regioner som er kjent å være lojale mot Saddam »... « på mellom 10 og 15 tusen bøller.»

Tydeligvis vil en referanse til «bondeslasker» ikke ha den retoriske effekten den britiske regjeringen var ute etter.

Til slutt er det en alvorlig feil i den britiske teksten, når den blander sammen Boynes beskrivelse av den allmenne sikkerhetstjenesten (al-Amn al-Amm) og plasserer det i seksjonen på s.14 om den militære sikkerhetstjenesten (al-Amn al-Askari).

Resultatet er total forvirring: det begynner på s.14 med beskrivelsen av hvordan den militære sikerhetstjenesten ble dannet i 1992 (i et stykke kopiert fra Marashi), og så fortsetter med å fortelle om flyttingen av hovedkvarteret - i 1990! (i et stykke kopiert fra Boyne om aktivitetene til den militære sikkerhetstjenesten). Resultatet er at beskrivelsen av den militære sikerhetstjenesten blir helt gal, bl.a. ved å hevde at lederen er Taha al-Ahbabi (mens han egentlig var leder av den allmenne sikkerhetstjenesten i 1997; militær etterretning ledes av Thabet Khalil).

I tillegg til det åpenbart kritikkverdige i at den britiske regjeringen bruker direkte avskrift av en tekst uten å kreditere forfatterene, og slik lar det se ut som resultatene av egen etterretning, er det to andre viktige problem.

For det første indikerer den at Storbritannia ikke har noen uavhengige kilder når det gjelder Iraks innenrikspolitikk, - de bruker bare offentlig tilgjengelig informasjon. Derfor må alle videre påstander basert på «informasjon fra etterretning» bli behandlet enda mer kritisk.

For det andre er informasjonen som blir lagt fram som en nøyaktig presentasjon av dagens situasjon i Iraks etterretningsorganisasjoner, sannsynligvis langt fra å være noe slikt. Marashi - den virkerlig og uvitende forfatteren av dokumentet - har som sin viktigste kilde dokumentene som ble hentet fra Irak i 1991 til «Iraq Research and Documentation Project». Hans eget fokus er på Iraks etterretningsaktivitet i Kuwait fra august 1990 til januar 1991. Resultatet er at informasjon som blir presentert som relevant for hvordan Irak i dag samarbeider med FNs våpeninspektører faktisk er 12 år gammel.

Som en referanse har jeg lagt ved noen summeriske kommentarer på det britiske dokumentet. Offisielle bidragsytere er P. Hamill, J. Pratt, A. Blackshaw og M. Khan.

• s.1 er oppsummeringen
• s.2-5 er en gjentakelse av Blix kommentarer til Sikkerhetsrådet angående vanskelighetene de møtte, med videre påstander om aktivitetene til al-Mukhabarat. Disse er ikke begrunnet, f.eks. påstandene om arrangerte bilulykker for å forhindre at inspektørene skulle komme raskt fram.
• s.6 er en forenklet utgave av Marashis diagram over Irakisk etterretning.
• s.7 Toppen er kopiert fra Gause (om presidentens sekretariat), og midten og bunnen er kopiert fra Boyne (om det nasjonale sikkerhetsrådet).
• s.8 er kopiert i sin helhet fra Boyne (om det nasjonale sikkerhetsrådet)
• s.9 er kopiert fra Marashi (om al-Mukhabarat), bortsett fra den siste delen som er uvesentlig.
• s.10,11 og 12 er kopiert fra Marashi med noen uvesentlige unntak.
• s.13 er kopiert fra Gause (om «Special Security») og Marashi (militær etterretning)
• s.14 er feilaktig kopiert fra Boyne (om militær sikkerhet) og fra Marashi (om «Special Republican Guard»)
• s.15 er kopiert fra Gause og Boyne (om al-Hadi-prosjektet / prosjekt 858)
• s.15-16 er kopiert fra Boyne (om Fedayeen Saddam)
• En siste seksjon, om «Tribal Chief's Bureau» ser ut til å være kopiert fra et annet stykke av Cordesman.

Kommentarer og rettinger til oversettelsen kan sendes på e-post til hovland at antikrig.no